Del 1 i soga om kvinne (44): LEI GEN Z PÅ JOBB!

Om to veker startar fjerde runde av leiarkurset mitt. For å gjere lanseringa ennå meir morosam for meg sjølv bad eg følgerane mine om å sende inn situasjonar som irriterer dei på jobb. Eg har valt ut ein av dei og den neste veka kjem eg til å dele ulike persektiv frå problemet til innsendar.

Eg kjem ikkje til å rekke å dele absolutt alle sider ved problemet og eg kjem også til å krangle med meg sjølv.

Eg har også presisert til innsendar at eg først og fremst var interessert i å fråtse i problemet til personen og ikkje hjelpe.

Litt som ein kirurg som tek imot traumepasient, ikkje held nakken til pasienten og er mest interessert i kva løjen skade som kan ha oppstått her.

[Til deg som tenker at det var ei brutal tilnærming - burde eg ikkje heller hjelpe personen? Sorri - det sparer eg til podcasten eg har med Gøril og når ein kjøper tenester av meg. Då er eg skikkeleg god på å halde nakken!]

Uansett.

Her kjem situasjonen eg skal fråtse i framover:

Kvinne (44):
Jeg har hatt skikkelige utfordringer med å omstille meg fra å jobbe med eldre menn til unge kvinner det siste året (er selv 44 år og omtrent like langt fra begge nevnte to gruppene i alder). Føles som at gen z holder på å gjøre meg gammel før tiden 🤯 (eller hadde boomerne og gen x'erne allerede slitt meg ut?! Kjør debatt) Jeg vet ikke om jeg er alene om å føle at dette er krevende, så dette hadde vært kult å høre om på et lederseminar for flere enn meg tror jeg 😊

Dorrit:
Kva situasjonar føler du deg gammal? Kan du pirke ned på djupet? Gje meg eksempel på når du får slapt skjelett på jobb! [Er me i ferd med å berre etablere dette som uttrykk for "manglande ytringseffekt" no?]

Kvinne (44):
Jeg tror det at de har andre sosiale normer enn det jeg er vant til? For meg føles det som at jeg må utføre et emosjonelt arbeid for dem 24/7, hvor jeg bare er mottaker av emosjoner, og fasilitator for andres utvikling, og så får jeg attpåtil beskjed om at jeg ikke gjør det godt nok.

Et eksempel som gjør meg slapp er at de går helt i kjelleren emosjonelt hvis de gjør en feil, grining, masse prating om at de sjøl er så ubrukelig etc hvis de blir gjort oppmerksom på en feil. Det er vanskelig å gi beskjed om en dum ting uten at det blir et helt arbeid av situasjonen. Det hjelper ingenting å komme med utsagn som at ingen er sint på deg eller dømmer deg, du må bare lage deg rutiner på dette etc. Og så i neste øyeblikk opplever jeg at de er veldig strenge mot andre! Altså dømmer andre for at de ikke oppfører seg perfekt. Hvis jeg da ikke er enig i at den andre er håpløs så er det jeg som ikke er støttende.

Jeg håper alle som leser dette forstår at jeg setter ting på spissen

___________

Ålrait.

Dett var dett for i dag!

Morgondagens post har arbeidstittel: SNOOOOORK EG ER SÅ LEI AV GENZ OG BOOMERS-SAMTALEN!!!!

Beste helsing,

Dorrit